• Facefirst

Typiske feil i innholdsproduksjon for annonseringer

Oppdatert: 14. sep. 2021



Noen ganger så slår det meg hvor vanvittig mye innhold og annonser det finnes i sosiale medier og på internett ellers. Alle, virkelig alle har noe å komme med, what a time to be alive! Har du lyst til å reklamere for nye praktiske lommelykter, ny vegan-vennlig kleskolleksjon, en Instagram-vennlig salat eller klimakompenserte reiser (hva nå det egentlig betyr), så finnes det ingen bedre tid for å gjøre det enn i 2019! Du trenger egentlig bare en smarttelefon for å fortelle omverden om hvem du er, og hva du kan tilby. Det er vel nettopp det at det er så enkelt å gjøre det som gjør det så vanskelig å produsere bra innhold.

Hva er bra for innhold deg? Selv liker jeg innhold som får meg til å le, som opplyser meg om noe jeg ikke visste og sist men ikke minst – Noe som jeg ikke glemmer med det første. Du tenker kanskje på andre kriterier enn det som jeg anser som bra innhold. Det er det som er den hovedsakelige utfordringen med å lage bra innhold i annonser. Vi er forskjellige angående hva vi liker og ikke liker. Når de aller fleste bedrifter driver med innholdsproduksjon er det uunngåelig at noen produserer bedre innhold enn andre, så hva er de typiske feilene i innholdsproduksjon? Det skal vi nå se nærmere på.



Typiske feil i innholdsproduksjon er…


1. Innhold som oppleves som halvhjertet

Å produsere innhold halvhjertet betyr først og fremst at de som er ansvarlige for å lage innholdet ikke går hundre prosent inn for oppdraget sitt. Innholdsproduksjon er så mye mer enn et middel for å øke salgomsetninger. God innholdsproduksjon handler ikke bare om å øke salgsomsetning, det er gylden mulighet til å skape en identitet og kontakt med ens publikum.


2. Når du publiserer kun for å publisere noe


Ja, du må publisere innhold for å bli sett. Men hvordan vil du at ditt innlegg skal oppleves? Noen uker er mer stressende enn andre og man har ikke alltid like god tid på å få gjort alt skikkelig, men dette bør ikke være en unnskyldning for å bare dele et innlegg eller en annonse. Gode innholdsprodusenter har alltid en plan for innleggene de publiserer. Når det er ubeskrivelig mange innlegg man interagerer med hver dag er det begrenset hvor mange innlegg man faktisk husker. Ha en plan for hva du poster og prøv å forstå brukeres behov og preferanser. Hvilke reaksjoner ønsker du ut fra innleggene dine?


3. Innholdsprodusenter som tenker kortsiktig, ikke langsiktig


Når du starter med kampanjer er det naturlig å vente seg en økning i trafikk på ens kanaler, men som med alt annet så kommer dette en ende. Kampanjer skaper momentum for interaksjon med brukere, potensielle kunder og dermed økt sjanse for å konvertere interaksjon til salg eller økt kundelojalitet. Jo mer man lærer sitt publikum å kjenne og jo bedre man forstår sin bedrifts verdier og identitet jo lettere er det å skape en positiv kultur rundt sitt merke. Alt dette koker ned til målene bedrifter setter seg for året, eller de neste tre til fem årene. Annonsering kan i stor grad hjelpe bedrifter med å innfri sine mål, dersom man stadig vet hva neste trekk skal være for deres markedsføring. Det er generelt et dårlig trekk å være veldig på hugget en liten periode for å så fordufte en ubestemt tidsperiode og så dukke opp igjen ut av det blå. Det kan for mange oppleves som anstrengt og lite autentisk.


4. Å ikke se sosiale medier som mer enn en potensiell salgskanal


Det er ikke akkurat en hemmelighet at sosiale medier kan fasilitere salg. Det er tross alt et gjengående tema i denne bloggen, og er noe bedrifter generelt har interesse av. Sosiale medier har blitt en stor del av (spesielt) vestlige kulturer, så det er en fantastisk arena for å bygge din bedrifts kultur. Det er flere plattformer hvor man kan synliggjøre sin identitet og dermed bygge lojalitet med kunder og følgere. Dette punktet henger tett sammen med de tidligere punktene, fordi jeg regner med at din bedrift ikke vil bare bli sett på som de mest pengegriske og upersonlige aktørene i deres marked. Dere er unike (som alle andre), så gi oss en grunn til å føle tilhørighet til nettopp deg eller dere.


5. Å ikke se følgere for hvem de er


Kanskje den største synden i annonsering, spesielt i en tid hvor brukeropplevelser på internett blir mer og mer personalisert. Dette handler om å være der det skjer for følgere, hvordan opplever følgere deres produkter og tjenester? Hvordan opplever følgere deres kundeservice? Bedrifter som ikke benytter seg av muligheten til å se sine følgere vil oppleves som mer upersonlige. Det er lett gjort for enhver bedrift å tenke for mye på sine egne behov og planer uten å ta hensyn til markedet og hva følgere ønsker å se eller konsumere.

6. Mangel på tydelig rammeverk for måling og analyser av brukerdata

Dette punktet er et mer teknisk ett, i forhold til de øvrig nevnte. Med sosiale medier kommer potensielt store mengder data på brukere/følgere/kunder. Dette gir grunnlag for målinger av ting som kundetilfredshet, omsetning, hvilke aldersgrupper og kjønn som interagerer mest og minst med ditt innhold, pluss andre temaer som arbeidsgiver som regel vil høre om. Det er ingen verdi i å undersøke innhold dersom du ikke vet til å begynne med om det fungerer eller ikke. Det er et uttrykk i data science som er verdt å merke seg på dette punktet – «Garbage in, garbage out» («GIGO»), det betyr at dersom du ikke vet hva du ser etter eller stiller de gale spørsmålene til dataen så putter du søppel inn i målinger og analyser og får resultater som er like mye søppel. Målinger og analyser krever som regel tydelig definerte spørsmål i forkant av hva man ønsker å undersøke. Et eksempel på et tydelig rammeverk for dataanalyse kan være å undersøke hvilke målgrupper dine annonser skaper mest engasjement hos.

Det er så mye mer kan være interessant å se på. Dette eksemplet er en grov forenkling av et mye mer komplekst utfall, men det kan fortsatt være det overordnete utgangspunktet for en dataanalyse.


7. Slavisk og ukritisk bruk av den «beste praksisen»

Mange annonsører er sikkert kjent med utsagn som ligner på de følgende: «den beste tiden å poste innlegg på er 20.00 på tirsdag», «nyhetsbrev bør sendes ut på torsdager» og «den beste tiden å sende en Tweet på er klokken 17.00». Hva er din erfaring egentlig? Passer den «beste praksisen» for deg og ditt publikum? Følger du slike råd fordi det virker smart? Er det smart for din annonsering?

Den «beste praksisen» for din bedrift kan kanskje stemme overens med noen typiske retninsglinjer som å poste innlegg klokken 20.00 på en tirsdag, men kanskje klokken 7.30 på fredag morgen er vel så bra? Du har data, du har sikkert noen grafer og annet å henvise til for å se når det faktisk er best for din bedrift å publisere innhold. Den beste praksisen varierer fra bedrift til bedrift, det finnes alltid variasjon i hvordan mennesker oppfører seg så da er det greit med praksis som også varierer. Det finnes ikke én oppskrift for suksess, lag din egen plan basert på hva du vet om dine brukere.


8. Innhold som ikke er S.M.A.R.T

Innhold er S.M.A.R.T er Spesifikt, Målbart, Anvendbart, Realistisk og Tidsrelatert. Målet for innholdet ditt burde være S.M.A.R.T for å kunne produsere vellykket innhold i annonseringer. Fordelen med dette akronymet er at det skaper gode muligheter for å legge en god plan for de kommende annonseringene. Man kan lage sjekklister for hvert punkt av akronymet for å sørge for at alle innhold har samme rammeverk. Les mer om dette her (https://sumo.com/stories/marketing-strategy).



Dette innlegget var ment for å belyse om noen typiske feil som oppstår i innholdsproduksjon, slik at man blir bevisstgjort på hva man skal gjøre og hva man bør styre unna. Ta gjerne kontakt med oss dersom du ønsker å vite mer om innholdsproduksjon.


Kilder:

https://contentmarketinginstitute.com/2018/08/experts-marketing-mistakes/

https://www.smartinsights.com/guides/top-10-common-content-marketing-mistakes/

https://optinmonster.com/content-marketing-mistakes-experts-regret/

https://www.coredna.com/blogs/content-marketing-mistakes#4

https://sumo.com/stories/marketing-strategy